På en førti minutter lang Uber-tur tvers gjennom Porto Alegre begynte jeg å telle sjåførens verb. Han fortalte om uka si: bryllupet til en fetter, en oversvømt gate og en Grêmio-kamp han ikke ville snakke om, og så snakket om i ti minutter. Fingrene tok fort slutt. Da la jeg merke til noe mer nyttig. Nesten hver setning gikk på den samme håndfullen verb: tá, vou, fiz, acho que, tem, fica. Verbboka i bokhylla hjemme har hundrevis. Han kom seg gjennom en hel uke med et par dusin.
Så vi målte det. Her er lista over de vanligste verbene i brasiliansk portugisisk, rangert etter hvor ofte brasilianere bruker dem, med presensformene du trenger av hvert av dem. Etter lista kommer bøyningsmønstrene, og så noen overraskelser, som det hverdagslige verbet som ikke kom med på topp 50.
Slik rangerte vi de vanligste verbene i brasiliansk portugisisk
Falando målte ordfrekvensen i en stor samling hverdagslig brasiliansk portugisisk, både muntlig og skriftlig. For verbene teller hver form med på infinitiven, så é, foi, era og sendo teller alle som ser.
Resultatene er så skjeve at de burde muntre deg opp:
- Ser alene står for nesten hver femte verbform i hverdagstale.
- Former av ser utgjør omtrent 3 % av alle muntlige ord, verb eller ikke.
- Topp 10 dekker omtrent halvparten av verbformene brasilianere sier høyt.
- Topp 50 dekker nesten tre firedeler av den muntlige og litt over halvparten av den skriftlige verbbruken.
- Verb 51 til 100 legger til under ni prosentpoeng i tale.
Med andre ord: lær deg disse femti godt, så hører omtrent tre av fire verbformer du hører, til et verb du allerede kan. Hvor mange kan du i dag? Tell mens du leser.
De 50 vanligste verbene i brasiliansk portugisisk, rangert
Verb i fet skrift er uregelrette et sted i presens. De to siste kolonnene viser formene du bruker mest: eu (jeg) og formen som você (du), ele (han), ela (hun) og a gente (vi, i dagligtale) deler.
Verb 1–10: maskinrommet
| # | Verb | Betydning | eu | você / ele / ela |
|---|---|---|---|---|
| 1 | ser | være (identitet, egenskaper) | sou | é |
| 2 | ter | ha; det er, det finnes | tenho | tem |
| 3 | estar | være (tilstand, sted) | estou (tô) | está (tá) |
| 4 | ir | gå, dra; skal (fremtid) | vou | vai |
| 5 | fazer | gjøre, lage | faço | faz |
| 6 | poder | kunne, få lov til | posso | pode |
| 7 | ver | se | vejo | vê |
| 8 | ficar | bli, bli værende | fico | fica |
| 9 | saber | vite, kunne (ferdighet) | sei | sabe |
| 10 | dar | gi; gå an | dou | dá |
Ni av de ti første er uregelrette. Norsk gjør det samme med være, ha, gjøre, gå og si: verbene et språk bruker mest, holder lengst på de rare formene sine, fordi ingen noen gang rekker å glemme dem.
Verb 11–20: meninger, ønsker og behov
| # | Verb | Betydning | eu | você / ele / ela |
|---|---|---|---|---|
| 11 | falar | snakke | falo | fala |
| 12 | querer | ville | quero | quer |
| 13 | dizer | si | digo | diz |
| 14 | achar | synes, tro; finne | acho | acha |
| 15 | deixar | la, legge igjen | deixo | deixa |
| 16 | vir | komme | venho | vem |
| 17 | usar | bruke | uso | usa |
| 18 | começar | begynne | começo | começa |
| 19 | conseguir | klare, få til | consigo | consegue |
| 20 | precisar | trenge | preciso | precisa |
Nummer 14 er undervurdert i lærebøkene. Acho que... (A-sju ki) er måten brasilianere sier «jeg synes at...» eller «jeg tror at...», og du hører det i nesten hver samtale om hva som helst.
Verb 21–30: den hverdagslige midten
| # | Verb | Betydning | eu | você / ele / ela |
|---|---|---|---|---|
| 21 | chegar | komme fram | chego | chega |
| 22 | passar | passere, (tid) tilbringe | passo | passa |
| 23 | haver | det finnes (formelt); ha (hjelpeverb) | hei | há |
| 24 | acontecer | skje | aconteço | acontece |
| 25 | dever | burde, måtte; skylde | devo | deve |
| 26 | gostar | like | gosto | gosta |
| 27 | colocar | sette, legge | coloco | coloca |
| 28 | olhar | se, kikke | olho | olha |
| 29 | entender | forstå | entendo | entende |
| 30 | chamar | kalle, rope | chamo | chama |
Gostar vil ha de foran det du liker, litt som «glad i»: gosto de futebol (jeg liker fotball). Dropper du de, skjønner folk deg likevel, men det høres feil ut.
Verb 31–40: komme, gå og kjenne
| # | Verb | Betydning | eu | você / ele / ela |
|---|---|---|---|---|
| 31 | acabar | slutte, ta slutt; nettopp ha gjort | acabo | acaba |
| 32 | existir | eksistere, finnes | existo | existe |
| 33 | pensar | tenke | penso | pensa |
| 34 | sair | gå ut, dra | saio | sai |
| 35 | contar | fortelle, telle | conto | conta |
| 36 | entrar | gå inn | entro | entra |
| 37 | conhecer | kjenne (folk, steder), bli kjent med | conheço | conhece |
| 38 | mostrar | vise | mostro | mostra |
| 39 | parecer | virke, se ut | pareço | parece |
| 40 | levar | ta med, bære | levo | leva |
Acabar de med infinitiv betyr «nettopp ha gjort noe»: acabei de chegar, jeg har akkurat kommet. Og conhecer er «kjenne» for folk og steder, mens saber (nr. 9) gjelder fakta: conheço o Rafa (jeg kjenner Rafa), men sei o nome dele (jeg vet hva han heter). Norsk skiller på samme måte mellom kjenne og vite, så her har du et forsprang.
Verb 41–50: de du bruker hver dag
| # | Verb | Betydning | eu | você / ele / ela |
|---|---|---|---|---|
| 41 | trazer | ta med, komme med | trago | traz |
| 42 | voltar | komme tilbake | volto | volta |
| 43 | encontrar | finne, møte | encontro | encontra |
| 44 | lembrar | huske | lembro | lembra |
| 45 | ajudar | hjelpe | ajudo | ajuda |
| 46 | pegar | ta, gripe, fange | pego | pega |
| 47 | sentir | føle, kjenne | sinto | sente |
| 48 | tentar | prøve | tento | tenta |
| 49 | criar | skape; oppdra (barn) | crio | cria |
| 50 | trabalhar | arbeide, jobbe | trabalho | trabalha |
Pegar dekker mye: pegar um ônibus (ta bussen), pegar uma gripe (få influensa), pegar o celular (ta mobilen).
Slik bøyer du regelrette verb i brasiliansk portugisisk
Trettitre av de femti er regelrette, så ett mønster per endelse kommer du langt med. Ta bort -ar, -er eller -ir og sett på endelsene. Det eneste regelrette -ir-verbet blant topp 50 er existir, og det gir kjedelige eksempelsetninger. Derfor bruker vi abrir (åpne), nummer 64, her:
| Hvem | falar (snakke) | entender (forstå) | abrir (åpne) |
|---|---|---|---|
| eu | falo | entendo | abro |
| você, ele, ela, a gente | fala | entende | abre |
| nós | falamos | entendemos | abrimos |
| vocês, eles, elas | falam | entendem | abrem |
Her gir brasiliansk portugisisk deg rabatt. Você, ele, ela og a gente deler én form, og a gente (ordrett «folket») er den vanligste måten å si «vi» på i samtaler, litt som når vi sier «man» på norsk. I hverdagen klarer du deg med tre former per verb: falo, fala, falam. Er pronomenene nye for deg, viser denne guiden om você, tu, a gente og nós hvem som sier hva i de ulike regionene.
Tre uttaletips sparer deg for mange forvirrede blikk:
- En -o på slutten høres ut som norsk «u»: falo er FA-lu.
- Flertallsendelsene -am og -em er nasale: falam høres omtrent ut som FA-laung, gjennom nesen.
- I det meste av Brasil blir en -de eller -te på slutten «dsji» eller «tsji»: entende er en-TEN-dsji og sente er SEN-tsji.
I preteritum (pretérito perfeito) ser de regelrette endelsene slik ut:
| Hvem | falar | entender | abrir |
|---|---|---|---|
| eu | falei | entendi | abri |
| você, ele, ela, a gente | falou | entendeu | abriu |
| nós | falamos | entendemos | abrimos |
| vocês, eles, elas | falaram | entenderam | abriram |
Falamos og abrimos er like i presens og preteritum, og sammenhengen skiller dem. Når du skal bruke denne fortiden og når den andre (falava), er et eget tema, forklart i perfektiv og imperfektiv fortid.
For fremtid tar du verb nummer 4: ir pluss infinitiv, omtrent som «skal» på norsk. Vou falar (jeg skal snakke), a gente vai sair (vi skal gå ut). Lærebokas futurum (falarei) lever mest i tekster og taler, og i en samtale høres det stivt ut. Det stemmer med tallene også: ir er nesten seks ganger vanligere i tale enn i skrift.
Prøv i Falando: I Verbbøying kan du begrense en økt til bestemte verb. Velg fem regelrette fra lista, for eksempel falar, achar, gostar, entender og chegar, og øv på presens. Ta så de samme fem i preteritum.
De uregelrette verbene du ikke kommer unna
Sytten av de femti bryter mønsteret et sted i presens, inkludert alle de fem første. Her er de viktigste, med preteritumsformene for eu og você:
| Verb | Presens: eu · você · nós · vocês | Preteritum: eu · você |
|---|---|---|
| ser | sou · é · somos · são | fui · foi |
| estar | estou · está · estamos · estão | estive · esteve |
| ter | tenho · tem · temos · têm | tive · teve |
| ir | vou · vai · vamos · vão | fui · foi |
| fazer | faço · faz · fazemos · fazem | fiz · fez |
| poder | posso · pode · podemos · podem | pude · pôde |
| ver | vejo · vê · vemos · veem | vi · viu |
| saber | sei · sabe · sabemos · sabem | soube · soube |
| dar | dou · dá · damos · dão | dei · deu |
| querer | quero · quer · queremos · querem | quis · quis |
| dizer | digo · diz · dizemos · dizem | disse · disse |
| vir | venho · vem · vimos · vêm | vim · veio |
| trazer | trago · traz · trazemos · trazem | trouxe · trouxe |
Noen mønstre gjør tabellen mye mindre enn den ser ut:
- Det er ofte eu som skiller seg ut. Faço, digo, trago, posso, consigo og sinto endrer seg i første person, og resten av presens oppfører seg pent.
- Ser og ir deler preteritum. Fui betyr både «jeg var» og «jeg dro». Fui ao Rio er en reise; fui feliz lá (jeg var lykkelig der) er et minne.
- Muntlig estar mister første stavelse. Du hører tô, tá og tão (to, ta, taung) mye oftere enn de fulle formene, og tamo junto (vi står sammen) er en hel brasiliansk holdning i to ord.
- Tem og têm høres like ut. Cirkumfleksen markerer flertall bare i skrift, og det samme gjelder vem og vêm.
Ser og estar betyr begge «være», og valget mellom dem har en egen guide.
Tale og skrift: verbene brasilianere sier mer enn de skriver
Deler man tallene opp i muntlig og skriftlig portugisisk, dukker noen av de mest nyttige faktaene på hele lista opp.
Olhar sies omtrent 14 ganger oftere enn det skrives. Du hører det hele tiden som olha i starten av en setning, omtrent som når vi sier «hør her» eller «se her»: olha, não sei (altså, jeg vet ikke).
I tale slår achar pensar med mer enn tre mot én. Spør en brasilianer om meningen deres, så får du acho que sim (jeg tror det) eller acho que não (jeg tror ikke det). Penso que... høres ut som en stil. Den opprinnelige betydningen, «finne», lever videre: achei minha chave (jeg fant nøkkelen min). Ordboka Michaelis lister alle betydningene hvis du vil se hvor langt ett verb rekker.
Botar er gatas «sette». Det sies 22 ganger oftere enn det skrives. Brasiliansk portugisisk har tre verb for «sette, legge», og de havner slik på rangeringen: colocar på 27, botar på 185 og pôr, som de fleste lærebøker lærer deg først, på 279.
To verb går den andre veien. Haver og dever er begge mer enn dobbelt så vanlige i skrift som i tale. I samtaler tar ter over mye av jobben deres: tem um problema i stedet for há um problema (det er et problem), og tenho que sair oftere enn devo sair (jeg må gå). Husk det slik: der norsk sier «det er» eller «det finnes», sier brasilianere tem. Vil du undersøke ordbruk selv, kan du søke på et hvilket som helst ord i ekte portugisiske tekster i Corpus do Português.
Hvor er comer? Hverdagsverb som ikke kom med på topp 50
Gjett hvor comer (spise) havnet? På plass 74. Beber (drikke) ligger på 354, estudar (studere) på 140 og dormir (sove) på 176.
Brasilianere spiser like ofte som alle andre, og de sier comer nesten fem ganger oftere enn de skriver det. Det kan bare ikke måle seg med ficar, passar og deixar, som dukker opp i samtaler om absolutt alt. Mat er ett tema blant mange, mens ficar passer inn i nesten hvilket som helst tema.
Derfor er frekvensrekkefølge og læringsrekkefølge to forskjellige ting. Falandos liste over de 100 vanligste ordene i brasiliansk portugisisk setter comer tidlig, fordi du trenger det første dag. Denne lista viser hva språket lener seg mest på. Bruk begge.
Vil du ha en topp 55, kommer disse fem som de neste:
- tomar (nr. 51): ta, drikke; tomar banho er å dusje
- comprar (nr. 52): kjøpe
- perder (nr. 53): tape, miste, gå glipp av (en buss)
- ganhar (nr. 54): vinne, tjene, få (en gave)
- continuar (nr. 55): fortsette
Vanlige spørsmål om de vanligste verbene i portugisisk
Hva er det vanligste verbet i brasiliansk portugisisk?
Ser (være). I hverdagstale er det nesten hver femte verbform og omtrent 3 av 100 ord. Deretter kommer ter (ha) og estar (det andre «være»).
Hvor mange verb trenger man for å snakke brasiliansk portugisisk?
Færre enn du tror for å komme i gang. De 50 her dekker nesten tre firedeler av verbformene i hverdagstale, og de 50 neste tar deg over 80 %. Etter det tilfører hvert nye verb lite, så velg dem etter temaene du bryr deg om.
Er verbene i brasiliansk portugisisk vanskelige å bøye?
De ser vanskeligere ut på papiret enn i praksis. Você, ele, ela og a gente deler én form, de regelrette verbene følger ett av tre mønstre, og de uregelrette er så vanlige at du øver på dem hele tiden.
Hvordan pugger man portugisiske verb best?
Korte, jevnlige økter med hele setninger fungerer bedre enn å ramse opp tabeller. Disse måtene å øve på verbbøying er en god start.
Begynn med ti verb denne uka
Devagar se vai ao longe, sier brasilianerne: den som går sakte, kommer langt. Du trenger ikke kunne alle femti til fredag. Ta de ti første, lær formene for eu og você og bruk dem bevisst i en uke: tô cansado (jeg er sliten), vou sair (jeg skal ut), fiz o almoço (jeg lagde lunsj), acho que sim. Legg så til de ti neste.
Hvert verb på lista har en fullstendig tabell på Falandos bøyningssider, fra fazer til trabalhar, med alle tider. Neste gang du sitter fast i trafikken i Porto Alegre, eller hvor som helst, kjenner du igjen de fleste av sjåførens verb, né?
Prøv i Falando: Åpne Verbbøying og velg de ti første verbene fra lista. Øv først på presens og så preteritum, til faço, fiz, vou og fui kommer uten å nøle.
Beleza? Vamos lá.


